7 grunner til ikke å kjøpe Assassin's Creed Shadows - for nå eller noensinne

Av: Irina Miller | 26.03.2025, 09:00

Assassin's Creed Shadows ser ut som en fans drøm: Japan, to hovedpersoner, stealth og et kampsystem med "tyngde". Men hvis du ser litt dypere, blir det klart at den skinnende fasaden skjuler alt som Ubisoft har fått sparket rundt av spillere i årevis. Her er syv grunner til at du bør tenke deg om to ganger før du forhåndsbestiller.


1. Mikrotransaksjoner, mikrotransaksjoner, mikrotransaksjoner

Ubisoft ville ikke vært Ubisoft hvis de ikke prøvde å selge deg fargede klær, et kortere sverd eller en XP-boost for ekte penger. Selv om det ikke er pay-to-win, er tilstedeværelsen av en butikk i et fullverdig AAA-spill litt falsk. Og det ser ut til at Shadows ikke er noe unntak.

2. Stealth uten sosial stealth er et skritt tilbake

Husker du da du kunne blande deg inn i mengden, sitte på en benk, gjemme deg blant munker eller brystbærere? Glem det. Det finnes ingen sosial stealth i Shadows. Og dette er overraskende, med tanke på at denne mekanikeren har vært høydepunktet i serien siden de første delene. I stedet for å bli en "del av mengden", er du nå bare en ensom ninja uten integrering i miljøet. Dette er en ulempe når det gjelder fleksibilitet.

3. Yasuke er mer et meme enn en helt

En historisk figur som kunne ha blitt en kilde til en sterk fortelling, oppfattes fortsatt i spillet som en "sterk, men taus" mal. Hans spillestil er treg, klønete, og mange spillere kaller kampene for ham "tre". I tillegg fortsetter den gamle debatten: Hvor godt gjenspeiler spillets tolkning den historiske Yasuke?

4. Oppdrag er déjà vu

Ubisofts løfte om å "redusere fyllstoff" betyr ikke at oppdragene har blitt mer interessante. Mange har allerede lagt merke til repetisjonen av oppgaver: "komme gjennom", "drepe", "ta", "rømme". Formelen er kjent fra Odysseys dager, men nå er alt i kimonoer.

5. Historisk dybde ... eller kaos?

Settingen er interessant, men for den som ikke kan så mye om det føydale Japan, blir det et kaleidoskop av navn, klaner, konflikter og politiske intriger uten klare forklaringer. For en nybegynner kan handlingen bli en fullstendig forvirring. Og spillets grensesnitt prøver egentlig ikke å forklare noe som helst.

6. Følelsen av at "dette har vi allerede vært gjennom"

Hovedproblemet med Shadows er at gamle problemer lever under et nytt tak. Ubisoft lover igjen "mindre, men bedre", "dypere, ikke bredere", "mer historie, færre ikoner" - men nok en gang viser det seg i praksis å være den samme formelen med kosmetiske endringer. Selv med to helter.

7. Assassiner? Tempelriddere? Og hvor er egentlig Assassin's Creed?

Shadows har det store navnet Assassin's Creed, men hvis du er ute etter en klassisk konfrontasjon mellom snikmordere og tempelriddere, gjør deg klar til å bli skuffet. Handlingen fokuserer på Naoe og Yasuke, lokale kriger og klanfeider, men den filosofiske konflikten som har vært kjernen i serien siden Altair, er nesten helt forsvunnet. Det finnes ingen symbolske skjulte ordener (det finnes bare allianser - kakushiba-ikki og shinbakufu, som spiller rollen som snikmordere og tempelriddere), ingen ideologi om frihet versus kontroll. Det er en kjempende samurai, det er en hevngjerrig shinobi - men seriens historie sitter igjen med smuler i form av referanser til snikmordere (som fremdeles må søkes på et stort kart). Og dette er ikke en bagatell, det er en endring i spillets DNA. Spørsmålet er enkelt: hvis det ikke er snikmordere og tempelriddere, er det til og med Assassin's Creed?

Assassin's Creed Shadows ser ut som et spill som kan bli et gjennombrudd. Men så langt er det mer som en annen variant på temaet, med alle de gamle franchisesykdommene. Og hvis du ikke er klar for et déjà vu med en ny setting, bør du kanskje vente litt lenger. Eller til og med legge fra deg katanaen og se på noe annet.

For de som vil vite mer