Frankrike har ikke tillit til HIMARS, så enten deres eget system eller det koreanske K239 Chunmoo

En ny fransk parlamentarisk rapport fremhever behovet for å raskt fornye langtransportkjøretøy, samtidig som man satser på produksjonsuavhengighet, til tross for høy kostnadsrisiko og begrenset effektivitet.
Dette er hva vi vet
Tilstanden til det franske artilleriet, og særlig missilkomponenten, har blitt vurdert som kritisk. Bare ni M270 LRU-systemer er fortsatt i tjeneste og skal tas ut av drift.
Den planlagte etterfyllingen av 26 enheter - innen 2035 - går for sakte og er utilstrekkelig, samtidig som det fortsatt ikke er tatt noen klar beslutning om hvordan LRU-enhetene skal erstattes. I dokumentet står det at Frankrike må velge mellom en politisk motivert "nasjonal løsning" og en mer pragmatisk import med lokalisering.
Så langt er det eneste reelle franske alternativet Foudre-systemet fra Turgis Gaillard, som bare er på prototypstadiet. Det har ingen missilammunisjon - det er sannsynlig at indiske missiler vil bli brukt. De franske selskapene MBDA og Safran utvikler et 227 mm Thundart-missil med en rekkevidde på 150 km, mens Ariane Group og Thales arbeider med en ammunisjon med en rekkevidde på opptil 300 km. Men alle disse prosjektene er bare lovende, og gjennomføringen avhenger av finansieringstakten og produksjonskapasiteten.

Foudre MLRS. Illustrasjon: Turgis Gaillard
Forsvarsdepartementet (DGA) har satt et mål på 50 til 100 missiler per år fra 2030. Men sammenlignet med de anslagsvis 500 langdistanserakettene som skytes opp hvert år i en krig, slik tilfellet er i Ukraina, vil dette ikke være nok.
I tillegg erkjente parlamentarikerne at på grunn av den begrensede produksjonsskalaen ville deres eget system bli for dyrt og neppe tiltrekke seg andre kjøpere, ettersom europeiske NATO-land allerede har gjort sitt valg: HIMARS, PULS eller koreanske Chunmoo.
Rapporten avviser kategorisk kjøp av HIMARS på grunn av Lockheed Martins arbeidsmengde frem til 2030 og den politiske uforutsigbarheten i USA. PULS kommenteres også skarpt på grunn av spenningene med Israel.

Den selvgående bæreraketten K239 Chunmoo. Illustrasjon: Wikipedia
Samtidig påpekes det at lokalisering av produksjonen er en nøkkelbetingelse. Dermed gjenstår det bare to realistiske alternativer: den sørkoreanske K239 Chunmoo med full lokalisering, eller den indiske Pinaka, som for tiden oppdateres til Mk3-versjonen med en rekkevidde på opptil 120 km.
Kilde: Defence Express