Redaktørens kolonne: Hva er galt med QLED fra kinesiske TV-produsenter nå igjen?

I fjor skrev vi om skandalen rundt tilstedeværelsen av kvantepunkter i QLED-TV-er fra TCL, og nå har Hisense – en av de globale spillerne på TV-markedet – funnet seg selv i sentrum av en lignende skandale. I USA er det anmeldt?to gruppesøksmål mot selskapet i New York og Illinois på grunn av angivelig villedende annonsering av QLED-TV-serien. Kjernen i anklagene?er at vanlige LED-TV-er ble solgt som QLED (Quantum Dot Light-Emitting Diode) med mikroskopiske mengder kvantepunkter – i så små mengder at de ikke påvirket bildekvaliteten.

Hva skjedde?

Klagerne fra New York og Illinois, Robert Macioce og Kalp Khamesra, hevder at Hisense solgte modeller fra seriene QD5, QD6, QD65, QD7, U7 og U7N med QLED-logo, selv om disse TV-ene enten ikke inneholdt kvantepunkter i det hele tatt, eller inneholdt dem i så små mengder at det ikke hadde noen funksjonell betydning. Prisen holdt seg selvfølgelig "premium" – Macioce, for eksempel, betalte 160 dollar (det må påpekes at dette er åpenbart en lav pris selv for en vanlig TV – redaksjonen bemerker gg) for en 43-tommers modell i 2023, i håp om "QLED-kvalitet".

I søksmålene vises det til at Hisense angivelig har vært klar over problemet siden 2017, men fortsatt har merket sine TV-er som QLED. Her handler det ikke bare om tekniske spesifikasjoner, men om essensen av markedsføring: forbrukerne ble pådyttet inntrykket av at de kjøpte noe på nivå med Samsung QLED (for 160 dollar, ja – redaksjonen bemerker gg), mens de i virkeligheten fikk (ifølge klagerne)?en annen teknologi.

Juridiske punkter

Søksmålene er basert på lover om forbrukerrettigheter, spesielt lovgivningen i delstaten Illinois. De inkluderer anklager om svindel, uforsiktig feilinformering, brudd på garantier og urimelig berikelse. Det er ingen offisiell respons?fra Hisense, kun den tradisjonelt tørre kommentaren?fra Hisense Americas PR-leder Ken Hong: «alle produkter er av høy kvalitet», og anklagene er «ubefestede».

Men ordet "kvalitetsprodukter" sier ingenting om tilstedeværelsen (eller fraværet) av den lovede teknologien. En ekte rettssak ligger fortsatt foran oss. Og avgjørende kan bli en vitenskapelig analyse: Kvantepunkter har kjemiske markører som lar deg identifisere deres tilstedeværelse og mengde. Problemet er bare at dommerne må definere en målbar grense som skiller?tettheten av kvantepunkter for å ha rettslige grunner til å bruke termen QLED.

Kontekst i bransjen

Hisense er ikke den eneste som har fått anklager om fravær av kvantepunkter i sine egne QLED-TV-er. TCL har allerede mottatt lignende klager, og i 2016 hadde?Samsung en sak med et gruppesøksmål for "manipulasjon" av termen LED. Dette handlet om bruken av termen LED-TV-er (husker dere de tidene?), som faktisk skapte forvirring, da markedsføringstermen kunne bli oppfattet av enkelte forbrukere som en ny?skjermteknologi. Mens teknologien kun gjaldt bakbelysning (hele TV-bransjen gikk fra katoderør til LED).

Hva skjer videre?

Resultatet kan variere mellom en stor økonomisk kompromiss og krav om å endre markedsføringen av hele QLED-serien. I det verste scenariet for Hisense – erstatning til kundene, rettsgebyr, skade på omdømmet og mulig redusert tillit til hele QLED-segmentet.

Tilstedeværelsen av lag med kvantepunkter – et svært komplisert aspekt for ekspertvurdering, som vi husker. Spørsmålet står åpent – står vi overfor forbrukeren som utpresser (160 dollar for en QLED-TV) eller markedsføringsknep fra TV-produsenter som reduserer det allerede ekstremt tynne laget av kvantepunkter til homeopatiske doser for å kunne profitere fra dumpingpriser? Sannheten ligger sannsynligvis et sted midt imellom. Men vi har muligheten til å få et rettslig presedens som tydelig definerer under hvilke forhold produsenten lovlig kan bruke termen QLED på sine TV-er. Og noe sier meg at i så fall vil Samsung komme bedre ut av det enn de kinesiske produsentene.