Redaktørens notat: jordbær, støvsugere og britisk surfing - hvordan Dyson gjorde en gård til et laboratorium for fremtiden
Det er noen ting som ikke trenger forklaring: hvorfor te med melk, hvorfor britene bruker gummistøvler, og hvordan Dysons støvsugere ødela konseptet med søppelsekker. Men å forklare hvorfor James Dyson bestemte seg for å dyrke jordbær er en oppgave av nivået "vitenskapelig stand-up med elementer av surrealismen".
Ja, det er sant. Dyson dyrker nå og selger jordbær. Og dette er ikke en slags situasjonsmessig innfall eller et forsøk på å tjene penger på landbrukstrender. Dette er et kapitalprosjekt med seriøse ambisjoner og enda mer seriøse investeringer. Mens du valgte mellom Supersonic-hårføneren og V15 Detect støvsugeren, kjøpte Dyson hektar med land...
Dyson Farming
Dyson Farming har 36 000 dekar land (nesten på størrelse med Kyiv og forstedene), over 140 millioner pund investering i landbruksteknologi, og et drivhus på størrelse med 15 fotballbaner med 1,2 millioner jordbærbusker. Dette er ikke noe vanlig drivhus. Det er en 760 meter lang hybrid ingeniør- og botanisk anlegg fylt med sensorer, kameraer, AI og roboter.
Men det stopper ikke med jordbær. Dyson Farming er et fullverdig landbrukseventyr. De dyrker hvete til mel og fôr, bygg til bryggere og husdyr, poteter til supermarkeder og prosessering, og erte av høyeste kvalitet. De dyrker også mais, som ikke blir til popkorn men til drivstoff for biogassanlegg.
Dyson Farming dyrker hvete til mel og fôr, bygg til bryggere og husdyr, poteter til supermarkeder og prosessering, og topp kvalitet grønne erter. Illustrasjon: Dyson Farming
Og det er ikke alt. Dyson avler også sauer og storfe. En spesiell hilsen til de stabiliserte rasene - den helt nye flokken av Stabiliseringskjøttfe beiter allerede britisk gress. Her blir lam og storfekjøtt født, som lovet å bli oppdrettet etter de høyeste dyrevelferdstandardene.
Storfe. Illustrasjon: Dyson Farming
Neuralnettverk overvåker hver busk, hvert kalv og hver hektar. Hvem trenger å varmes opp, hvem trenger vanning, hvem trenger å bli belyst med ultrafiolett lys - alt bestemmes av data og algoritmer. Det finnes til og med robotbærplukkere som forsiktig kutter av stilkene og legger bærene i en beholder. Imidlertid er britisk tilbakeholdenhet også innebygd i dem - de jobber, skal vi si, uten hastverk.
Neuralnettverk overvåker hver busk, hvert kalv, og hver hektar. Illustrasjon: Dyson Farming
Drivhuset og gården fungerer på en fullstendig lukket prosess. Biogass fra maismasser og rapsrester blir omdannet til elektrisitet og varme. Og avfalls CO2 føres tilbake til drivhuset for å øke fotosyntesen. I essens er det en symbiose av gård, fabrikk og laboratorium.
Biogass fra maismasser og rapsrester blir omdannet til elektrisitet og varme. Illustrasjon: Dyson Farming
Hvorfor er Dyson involvert i landbruk?
Årsaken er så britisk som det blir: vi er lei av å spise smakløse, luktfrie importer. I Sir James egne ord, "Storbritannia bør dyrke sin egen mat". Men dette er bare en del av historien. Gården er også en gigantisk testarena for sensorer, roboter og AI som til slutt kan bli en del av fremtidige Dyson-enheter.
Den finansielle delen av prosjektet er mindre romantisk. Halvparten av fortjenesten kommer ikke fra bær, men fra salg av elektrisitet produsert av biogassanlegg. Jordbær selv er mer et image- og eksperimentelt prosjekt. Med en lønnsomhet på omtrent 1 %, er det åpenbart at ingen her jager rask penger. Det er en langsiktig strategi, og det er en veldig ingeniørmessig en.
Hva ser vi her?
Dette er mer enn en bærvirksomhet. Dette er en ny måte å se på mat, hvor en bonde er en ingeniør, og en plantasje er en skybasert platform med programvareoppdateringer for hver busk. En verden hvor mat allerede er resultatet av programmering, mikroklima og nøyaktige data.
Hvis du tenker over det, er det ganske mulig at den neste Dyson-støvsugeren delvis vil bli laget av biopolymerer dyrket i det samme drivhuset. Tross alt har de nå alle ingrediensene til det - fra solen til jordbærblader... vel, eller fra erter til saueull.
