Hvorfor har ikke smartbrillene tatt av ennå?
Tilbake i 2013 lovet Google Glass oss en verden der alle ville gå på kaffe, scrolle gjennom Instagram rett på glasset foran øynene, og en personlig AI-ledsager ville hviske råd om livet og shopping. Presentasjonene så ut som trailere for cyberpunk: stilige mennesker på elektriske scootere med smarte briller som så ut til å vite alt. Men i stedet for en revolusjon fikk vi memes om "Glassholes" (et slanguttrykk for Google Glass-brukere), skandaler om skjulte kameraer og fiaskoen til et produkt som til og med Google var flau over å flytte inn i bedriftssegmentet.
I dag, mer enn et tiår senere, ser det ut til at markedet for smartbriller er i ferd med å våkne til liv igjen. Meta har samarbeidet med Ray-Ban, og Apple har semi-legendariske AR-briller som det ryktes at er under utvikling. Samsung, sammen med Google, Xiaomi og til og med nystartede selskaper, lover at "denne gangen vil det fungere". Men for folk flest utenfor Silicon Valley er disse dingsene fortsatt merkelige leker for geeks og gründere.
Hvorfor har vi ikke sett en massiv "boom" som smarttelefoner eller TWS-hodetelefoner? Årsakene stikker dypere enn tekniske problemer. Det er en blanding av teknologiske kompromisser, sosial frykt og mangelen på den "killer-appen" som får folk til å endre vanene sine.
Teknologien har hjulpet
Illustrasjonsbilde. Illustrasjon: DALL-E
Til tross for markedsførernes høylytte løfter, ligner virkeligheten med bærbare dingser fortsatt en betaversjon av fremtiden. Hovedproblemet er det tekniske trilemmaet: kompakthet, kraft og autonomi på samme tid.
Produsentene prøver å stappe kameraer, skjermer, prosessorer og batterier inn i en 5 mm tykk ramme som skal vare minst en arbeidsdag, ikke en halvtime.
Så langt har det vært ... så som så.
Batteriet er den første proppen. Selv i de beste modellene i dag gir det 2-3 timers aktivt arbeid med AR-effekter eller 6-8 timer i "passiv" modus (musikk, varsler). Dette er for lite tid til at brillene kan bli en fullverdig erstatning for en smarttelefon.
Ytelse er den andre snublesteinen. Ja, moderne sjetonger (Snapdragon AR, Apple M-serien) er allerede i stand til å behandle komplekse AI-oppgaver og AR-animasjoner. Imidlertid gjør de det med varmespredning, noe som får saken til å varme seg opp slik at ikke alle ønsker å holde dingsen i ansiktet.
Og selv skjermene som lovet å være et gjennombrudd, hjelper ikke. Bølgelederoptikk og MicroLED er fremtidens teknologier, men så langt er de enten for dyre eller gir ikke nok lysstyrke på gaten.
Gå dypere:
Bølgelederoptikk er en teknologi som gjør det mulig å vise et bilde på brilleglasset slik at du kan se den virkelige verden og overlagret informasjon samtidig. En liten skjerm gjemt i brillestengelen "sender" lys inn i det lysledende laget i glasset, hvor det reflekteres gjentatte ganger i kontrollerte vinkler og skaper en projeksjonseffekt rett foran øynene dine. Dette gjør AR-briller slanke og stilige, men det er også ulemper: bildet er ofte ikke lyst nok for en solskinnsdag, det oppstår forvrengninger i kantene av linsen, og selve produksjonen er fortsatt dyr, noe som øker den endelige prisen på enheten.
På papiret høres det kult ut: "Briller som viser deg ruten din, varsler og værmeldingen hver time rett i synsfeltet ditt." I virkeligheten er det et stort kompromiss mellom et vakkert konsept og noe som faktisk fungerer.
Folk er ikke klare til å ha kameraer i ansiktet
Illustrasjonsbilde. Illustrasjon: DALL-E
Selv om vi fortsatt kan håpe på teknologiske gjennombrudd, er den offentlige oppfatningen mye mer komplisert. I 2013 ble Google Glass ikke så mye et symbol på innovasjon som på paranoia - brukere ble kalt "Glassholes", kastet ut av barer og til og med banket opp på grunn av mistanke om skjult filming. Selv i dag, når Meta har lansert stilige Ray-Bans med kameraer, er det mange som føler seg ukomfortable: Er det han som drikker kaffe ved nabobordet som filmer meg? Spørsmålet om personvern er fortsatt det største hinderet for masseinnføring av smartbriller. For å endre folks holdninger kreves det mer enn bare å skjule kameraet eller gjøre opptaksindikatoren lysere - det vil ta mange års arbeid med tillit, etikk og sosial "normalisering" av wearables. Og selv da er det ingen garantier for at den nye generasjonen dingser ikke vil følge forgjengernes skjebne.
Hvor er fordelen? Ingen killer-app
Illustrasjonsbilde. Illustrasjon: DALL-E
Selv om teknologien blir perfekt, gjenstår hovedspørsmålet: Hvorfor trenger vanlige folk den? Moderne smartbriller kan vise varsler, gi veibeskrivelser eller ta bilder, men disse tingene er allerede tilgjengelige og fungerer i smarttelefoner.
Det er ingen "killer app" - en app som vil få alle til å si: "Jeg trenger ikke telefonen min lenger, jeg vil ha briller."
I bedriftssfæren er det annerledes: Microsofts HoloLens 2, Vuzix, Magic Leap - det er en fordel der når briller sparer tid eller forbedrer nøyaktigheten i produksjon eller medisin. Microsoft har imidlertid også forlatt sin egen maskinvarevirksomhet: i oktober 2024 ble HoloLens 2 avviklet, og støtten vil avsluttes innen utgangen av 2027. Selv IVAS-pasienter, den militære versjonen av HoloLens, støttes nå av Anduril i stedet for Microsoft.
Selv for et lovende forretningsmarked der brillene skulle bli et verktøy for fremtiden, legges altså produksjonen ned, og erfarne brukere forbereder seg allerede på å løsne seg fra smartbrillene. Dette er et tydelig signal om at et maskinvaregjennombrudd ikke er nok. Uten en virkelig nyttig masseapplikasjon vil AR forbli en interessant, men nisjeteknologi.
Prisen på problemet
Illustrasjonsbilde. Illustrasjon: DALL-E
Selv om teknologien allerede var perfekt og killer-appen var funnet, er det fortsatt et gap mellom smarte briller og massemarkedet: prisen. I dag koster fullverdige AR-briller 1500-2500 dollar, og i noen tilfeller enda mer. For folk flest er dette prisen på en ny flaggskip-smarttelefon og litt mer på toppen - til tross for at de har smarttelefonen i lommen, og brillene forblir en "eksperimentell" gadget. Enda enklere modeller, for eksempel lydbriller fra Ray-Ban Meta eller Xiaomi, kan ikke kalles billige: $ 300-400 for briller som egentlig er hodetelefoner med kamera. Og dette er i en tid da de fleste brukere allerede har hodetelefoner og en smarttelefon med bedre kameraer og skjermer. Masseproduksjon og prisreduksjoner er mulig, men det er lite sannsynlig at det vil skje før om 3-5 år fra nå, når teknologien modnes og markedet blir mer konkurransedyktig. Inntil da vil smartbriller forbli et produkt for entusiaster og bedriftskunder.
Er det et lys i enden av tunnelen?
Illustrasjonsbilde. Illustrasjon: DALL-E
Til tross for alle de tekniske og sosiale barrierene gir ikke de store aktørene på markedet opp - og det er det som holder liv i smartbrilletrenden. Apple, Meta, Samsung, Xiaomi og dusinvis av nystartede selskaper fortsetter å investere milliarder i utviklingen av nye modeller, og de baserer seg på flere viktige teknologiske gjennombrudd. For det første lover MicroLED-skjermer og bølgelederoptikk lettere og tynnere design med mye bedre lysstyrke. For det andre AI-assistenter som kan jobbe direkte på enheten uten forsinkelser eller cloud computing - dette scenariet kan få briller til å se ut som "alltid på" dingser. Og selvfølgelig er det fortsatt håp om et gjennombrudd i batterier: solid state-batterier eller andre løsninger som gjør at de kan jobbe i timevis i stedet for minutter.
Markedet minner nå om de første årene med smarttelefoner: mange eksperimenter, mislykkede forsøk og en gradvis fremgang som få legger merke til før "iPhone-effekten". Men det store spørsmålet er om denne effekten noen gang vil inntreffe. Vil noen bli det nye Apple i smartbrilleverdenen, eller vil hele bransjen bli sittende fast på nivået til et nisje B2B-produkt?
Motargumenter: Hvorfor markedet kan snuble igjen
Illustrativt bilde. Illustrasjon: DALL-E
AI er dyrt og energikrevende
Fakta: AI på enheten (dvs. når brillene teller selv i stedet for å laste opp alt til skyen) krever kraftige brikker. Dette betyr mer varme, mer batteriforbruk og en dyrere enhet.
Ulempen erat selv de beste moderne brikkene, som Snapdragon AR1 eller Apple M-serien, er et kompromiss. Kraften må begrenses for ikke å gjøre brillene til en loddebolt på neseryggen. Så langt er dette enten en "smart lyddings" eller en svært begrenset AR.
Testbatterier er ingen garanti for et gjennombrudd
Fakta: Faststoff- og litium-svovelbatterier viser faktisk gode resultater i laboratorier - dobbelt så høy kapasitet og en tryggere profil.
Ulempen: Det er et gap mellom laboratorietester og masseproduksjon. Dusinvis av nystartede selskaper lovet slike batterier "om to år" tilbake i 2018, men selv i 2025 drives smarttelefoner og biler fortsatt av gode, gamle Li-ion. Det er en sjanse for et gjennombrudd for briller, men det er ingen garanti.
Sosial aksept er den største barrieren
Fakta: I dag er det i beste fall noen få millioner mennesker i verden som bruker Ray-Ban Meta eller kinesiske lydbriller. Dette er en mikroskopisk andel av verdens 8 milliarder innbyggere.
Ulempe: Masseaksept handler ikke bare om å få brillene til å se bra ut. Det handler om mange års markedsføring, og om å forklare hvorfor det er greit å bruke dem. Selv TWS-hodetelefoner brukte nesten ti år på å bli normen.
Investering ≠ suksess
Fakta: Store aktører har allerede investert titalls milliarder i AR/VR (Meta brukte over 50 milliarder dollar på Reality Labs - hva så?).
Ulempe: Mye penger er ingen garanti for at et produkt vil slå an. Hvis forbrukerne ikke ser poenget, vil de ikke kjøpe det, selv om du fyller markedet med gull. Eksempler på dette er Google Glass, Magic Leap og til og med HoloLens utenfor B2B.
For å oppsummere: Trenger vi smartbriller i det hele tatt?
Markedet for smartbriller står for tiden ved et veiskille mellom nok en fiasko og et etterlengtet gjennombrudd. Teknologien blir stadig mindre og smartere, men den har ennå ikke kommet til et punkt der den smelter like naturlig inn i hverdagen vår som smarttelefoner eller TWS-hodetelefoner. Sosiale barrierer, mangelen på reell bruk for de fleste forbrukere og den høye prisen gjør at de fortsatt har status som "dingser for geeks" eller bedriftsverktøy.
Det er imidlertid for tidlig å avvise mulighetene helt. Hvis produsentene finner en "killer app", gjør designet så lite påtrengende som mulig og sørger for at batteriene og skjermene er virkelig praktiske, kan smartbrillene gå fra å være en nisje til å bli den nye "normen" innen 2030. I så fall vil de ikke erstatte smarttelefoner, men bli deres forlengelse - enheter for rask interaksjon med den digitale verden uten at du trenger å ta telefonen opp av lommen.
Det finnes imidlertid et alternativt scenario der AR-briller forblir et dyrt tilbehør for bedrifter, militæret og hype-startups. Virkeligheten ligger som alltid et sted midt imellom - de neste fem årene vil avgjøre om markedet vil bli en ny gullgruve eller følge Google Glass inn i et museum for tekno-illusjoner.
For de som vil vite mer
- Batteriteknologi: Finnes det noen banebrytende muligheter?
- "De er her allerede": Hvordan humanoide roboter inntar fabrikker, lagerbygninger og hjertene våre
- Hva som bremser biler med autopilot
- Hvordan Casio endret kurs fra "overlevelsesklokker" til neonstil for TikTok-generasjonen
- Fra mislykket riskoker til PlayStation-triumf: historien om Akio Morita