"De kommer": hvordan humanoide roboter stormer fabrikker, varehus og hjertene våre

For bare noen få år siden vekket humanoide roboter to følelser i oss: beundring for Boston Dynamics' videoer med salter og nostalgi for Terminator. Men i 2025 monterer de allerede biler på BMW-fabrikker, bærer esker til Amazon og lærer seg å lage kaffe i sykehuskafeteriaer. Dette er ikke science fiction - dette er fremtidens økonomi, som kommer raskere enn vi kan oppdatere fastvaren på våre egne smarttelefoner.

La oss finne ut hvem som står bak denne bølgen av "jern-evolusjon", hvorfor humanoidmarkedet risikerer å bli et billionmarked innen 2050, og om vi bør være redde for å konkurrere om jobber med maskiner som aldri tar sykefravær.

Hvorfor nå: humanoidenes æra har begynt

I 2025 har humanoidrobotindustrien endelig sluttet å være en klubb for entusiastiske ingeniører og blitt til en seriøs virksomhet. Her er årsakene til denne veksten:

• Neste generasjons kunstig intelligens: Store språkmodeller (LLM-er) som OpenAI GPT lærer nå roboter ikke bare å snakke, men også å handle i den fysiske verden.
• Milliardinvesteringer: Markedet mottar årlig mer enn 1 milliard dollar i risikokapital og strategiske investeringer fra Google, Microsoft og NVIDIA.
• Mangel på arbeidskraft: I USA og EU er det akutt mangel på arbeidskraft i varehus og fabrikker, særlig i "harde" og monotone stillinger.
• I dag utgjør humanoide roboter mindre enn 1 % av markedet for industriroboter, men MarketsandMarkets spår at dette markedet vil vokse fra 2,92 milliarder dollar i 2025 til 15,26 milliarder dollar i 2030. Og Morgan Stanley snakker om et potensielt marked på 5 billioner dollar innen 2050. Denne prognosen forutsetter at nesten 1 milliard humanoide roboter vil bli tatt i bruk innen midten av århundret, hvorav de aller fleste (90 %) vil bli brukt til industrielle og kommersielle formål.

Nesten 1 milliard menneskelignende roboter vil bli tatt i bruk innen midten av århundret

Hovedaktørene: Hvem bygger den humanoide hæren

Så hvem er disse aktørene? Hva kan de gjøre? Og hvorfor pøser investorer, fra OpenAI til Jeff Bezos, inn penger i dem som om det var Black Friday?

Figure AI (Figure 02)

Figure AI, som er basert i California, utvikler Figure 02, en humanoid robot med fokus på industri- og logistikkapplikasjoner. Roboten er 1,7 m høy, veier 60 kg og kan løfte laster på opptil 25 kg. Figure 02 har en kraftig integrasjon med OpenAIs omfattende språkmodeller, noe som gjør at den kan utføre oppgaver basert på komplekse talekommandoer og forstå konteksten i situasjoner. Figure AI samarbeider med BMW, der Figure 02 testes på fabrikken i Spartanburg i South Carolina, der den utfører oppgaver som å bære og sortere komponenter. Selskapet har sterke investorer: NVIDIA, Microsoft, OpenAI og Jeff Bezos. Det totale finansieringsbeløpet har allerede nådd 675 millioner dollar. Figure AIs strategiske fordel ligger i kombinasjonen av maskinvare og avanserte kognitive funksjoner. Utfordringen Figure AI står overfor, er å gjøre vellykkede testprogrammer om til fullverdige kommersielle løsninger og redusere robotkostnadene ytterligere.

Roboten er allerede under utprøving ved BMW-fabrikken i Spartanburg i South Carolina. Her flytter Figure 02 metallplater og andre komponenter, og demonstrerer dermed sin evne til å arbeide i et miljø der tradisjonell automatisering ikke er mulig. Selskapets viktigste satsning er ikke på maskinvare, men på dyp AI-integrasjon, som gjør at roboten kan lære seg nye oppgaver og tilpasse seg uforutsette situasjoner.

Apptronik (Apollo)

Apptronik, en amerikansk oppstartsbedrift med base i Texas, har utviklet Apollo, en humanoid robot som er spesielt designet for industriell bruk. Roboten er 1,73 m høy og har en løftekapasitet på opptil 55 kg. Hovedtrekket ved Apollo er dens modulære design, som gjør det enkelt å tilpasse den til ulike oppgaver, blant annet innen bilproduksjon og logistikk. Blant Apptroniks viktigste samarbeidspartnere er Mercedes-Benz og GXO Logistics, som tester Apollo i sine produksjons- og lagerlokaler. Roboten bruker kunstig intelligens utviklet i samarbeid med Google DeepMind, noe som gjør den i stand til å utføre komplekse oppgaver med høy nøyaktighet. Apptronik etablerte også et eget datterselskap, Elevate Robotics, for å utvikle industrirobotikk. I 2025 mottok selskapet betydelig finansiering (403 millioner dollar), blant annet fra Google og Mercedes-Benz. Apptroniks hovedutfordring er å skalere opp produksjonen og bevise Apollos kostnadseffektivitet i et industrielt miljø.

Agility Robotics (Digit)

Det amerikanske selskapet Agility Robotics ble kjent for den humanoide roboten Digit, som er utviklet på grunnlag av forskning innen dynamisk bevegelse ved Oregon State University. Digit er en tobeint robot med en høyde på ca. 1,2 m og en vekt på ca. 30 kg. Den har bakoverbøyde ben som gjør det mulig å gå stabilt og effektivt. Digit er utviklet for å løse spesifikke oppgaver innen logistikk og lagerautomatisering, for eksempel å bære kasser, containere og andre varer. Viktige kunder som allerede gjennomfører pilottester av Digit, inkluderer Amazon og GXO Logistics. Agility Robotics har åpnet en egen RoboFab-fabrikk i Oregon for å produsere flere hundre roboter i året. Hovedutfordringen for selskapet er å utvide de kommersielle bruksområdene, sikre høy pålitelighet for roboter som skal arbeide i komplekse og varierte miljøer, og redusere kostnadene. Digit selges for mer enn 250 000 dollar, men er også tilgjengelig som en robot-som-en-tjeneste-modell (RaaS) til en estimert pris på 10 dollar per time.

Tesla (Optimus)

Tesla, med Elon Musk i spissen, har som mål å revolusjonere robotteknologien på samme måte som de har gjort med elbilene. Optimus-prosjektet er en universell humanoid robot som er ca. 1,73 m høy og veier 57 kg. Prosjektet kjennetegnes blant annet av en ekstremt lav pris (under 20 000 dollar) og integrasjon med kunstig intelligens-teknologier som er utviklet for Teslas autopilot. Optimus bruker bare kameraer for miljøoppfatning (ingen LiDAR). I 2025 er det planlagt å produsere 5000 enheter, og innen 2026 skal produksjonen økes til 50 000 enheter per år. Til tross for de ambisiøse planene er roboten fortsatt på forskningsstadiet og har ingen kommersielle bruksområder. Hovedutfordringen er fortsatt den reelle økonomiske gjennomførbarheten av en slik universell løsning, i tillegg til å håndtere etiske og sosiale spørsmål knyttet til integrering i samfunnet.

Boston Dynamics (Atlas)

Boston Dynamics er fortsatt et symbol på banebrytende prestasjoner innen robotmobilitet. Atlas, deres mest kjente robot, har i over ti år demonstrert utrolig smidighet, fra parkour til komplekse gymnastiske bevegelser. I 2024 gikk selskapet over fra hydraulikk til elektrisk drift, et skritt på veien mot kommersialisering av Atlas. Denne overgangen gjorde roboten mer stillegående, kraftigere og mer energieffektiv. Boston Dynamics fokuserer nå på praktiske anvendelser innen industri og logistikk, der Atlas kan arbeide sammen med mennesker. Likevel er Atlas fortsatt først og fremst en forskningsplattform som setter standarder innen humanoide roboter. Hovedutfordringen for Boston Dynamics er å redusere kostnadene og tilpasse Atlas' komplekse teknologi til virkelige industrielle bruksområder.

Sanctuary AI (Phoenix)

Det kanadiske selskapet Sanctuary AI har skapt Phoenix, en humanoid robot som har som mål å oppnå menneskelig intelligens og motoriske ferdigheter. Phoenix er 1,65 m høy, veier ca. 55 kg og har ekstremt velutviklede hender med fem fingre som gjør det mulig å utføre komplekse manipulasjoner: brette klær, sortere varer osv. Sanctuary AI er basert på integrering av kraftig kunstig intelligens med sensorer med høy presisjon, noe som gjør at Phoenix kan operere effektivt i tjenesteytende næringer og lett produksjon. I 2025 vil pilotprogrammene fortsette, men roboten er ennå ikke i kommersiell massebruk. Hovedutfordringen for Sanctuary AI er å demonstrere robotens klare kommersielle effektivitet og tilpasse den til et bredt spekter av oppgaver utenfor laboratoriet.

Unitree Robotics (G1)

Kinesiske Unitree Robotics, som er kjent for sine firbente roboter, har utviklet den humanoide modellen G1 til en lav pris på 16 000 dollar. Hovedideen med G1 er å gjøre humanoide roboter tilgjengelige for et bredt spekter av forskere, utdanningsinstitusjoner og utviklere. Roboten er først og fremst fokusert på forskning og utvikling. Den har ikke ekstremt sofistikerte manipulasjonsevner, men er i stand til å gå stabilt og bevege seg. Unitrees strategiske mål er å danne et stort fellesskap rundt G1, som uavhengig av hverandre skal utvikle programvaren. Dette kan øke hastigheten på tilpasningen av humanoider til virkelige oppgaver betraktelig. Utfordringen for Unitree Robotics er fortsatt å opprettholde en balanse mellom lav pris og tilstrekkelig funksjonalitet til at roboten blir virkelig nyttig utenfor laboratoriene.

Fourier Intelligence (GR-1/GR-2)

Fourier Intelligence spesialiserer seg på medisinske humanoider(GR-1 og GR-2) med fokus på rehabilitering og medisinsk behandling. Det kinesiske selskapet bruker aktivt sin tidligere erfaring med utvikling av medisinske eksoskjeletter til å skape robotassistenter. I 2025 tiltrakk Fourier seg mer enn 109 millioner dollar i investeringer for å øke utviklingen. GR-1- og GR-2-robotene kan gi fysisk støtte til pasienter under rehabilitering og utføre helseovervåking, noe som imøtekommer Kinas økende behov for medisinsk personale og eldreomsorg. Selskapet er imidlertid fortsatt på stadiet med kommersielle og forskningsmessige implementeringer, og hovedutfordringen er fortsatt å sikre at robotene er nøyaktige, pålitelige og trygge nok til å arbeide sammen med mennesker i medisinske institusjoner.

Wandercraft (Calvin)

Det franske selskapet Wandercraft, som har gjort seg bemerket innen medisinske eksoskjeletter, arbeider for tiden aktivt med å utvikle den industrielle humanoide roboten Calvin. Dette er en robot som utvikles i samarbeid med Renault-konsernet, spesielt for bruk i bilfabrikker. Calvin har en fordel på grunn av selskapets erfaring med å skape mekaniske systemer med høy presisjon. Roboten er fortsatt på utviklingsstadiet, men utsiktene for kommersiell anvendelse ser lovende ut takket være den betydelige støtten fra Renault. Utfordringen for Wandercraft er å forvandle spesialisert medisinsk teknologi til mer allsidige industrielle løsninger som kan integreres effektivt i masseproduksjon.

NEURA Robotics (4NE-1)

Det tyske selskapet NEURA Rob otics er en fremtredende europeisk aktør innen humanoide roboter, og utvikler aktivt 4NE-1-prosjektet, en "kognitiv robot" for industri- og servicebruk. Hovedmålet er å skape autonome maskiner som kan arbeide direkte sammen med mennesker ved hjelp av avansert kunstig intelligens og moderne sensorteknologi. Et spesielt trekk ved 4NE-1 er det egne Neuraverse-økosystemet, som gir robotene mulighet til å gjenkjenne omgivelsene, ta beslutninger og utføre komplekse manipulasjonsoppgaver. I 2025 tiltrakk NEURA Robotics seg 120 millioner euro i investeringer, inkludert Volvo Cars Tech Fund og Lingotto Investment Management som strategiske partnere. Hovedutfordringene for NEURA Robotics er fortsatt å skalere opp produksjonen, sørge for sikkerheten til mennesker i felles arbeidsområder og videreutvikle programvareplattformen Neuraverse for å sikre maksimal tilpasningsevne og effektivitet for 4NE-1-roboten i et bredt spekter av kommersielle applikasjoner i den virkelige verden.

1X Technologies (NEO)

1X Technologies er et norsk-amerikansk selskap som arbeider aktivt med å utvikle den humanoide universalroboten NEO. Hovedideen med roboten er å gjøre den i stand til å utføre et bredt spekter av oppgaver autonomt, både i industrien og i hjemmemiljøet. NEO er basert på selskapets egenutviklede Redwood kunstige intelligens integrert med NVIDIAs avanserte GR00T-modell. Dette gjør roboten i stand til effektivt å gjenkjenne og utføre husholdningsoppgaver som rengjøring, sortering og andre huslige gjøremål, og den kan også tilpasse seg industrimiljøer. Blant selskapets viktigste investorer og samarbeidspartnere finner vi OpenAI og NVIDIA, noe som bekrefter 1X Technologies' seriøse ambisjoner om å utvikle NEOs kognitive funksjoner. I 2025 er roboten fortsatt på prototypstadiet, men den viser allerede lovende resultater. Selskapets hovedutfordring er å finne en balanse mellom funksjonalitet, overkommelig pris og å sikre pålitelighet og sikkerhet i arbeidet sammen med mennesker.

Derfor er investorene begeistret (og litt redde)

Investorene er euforiske (men også litt nervøse) fordi humanoide roboter begynner å se ut som en stadig mer realistisk business case. Den nåværende kostnaden for en slik robot varierer fra 30 000 til 150 000 dollar. Tesla lover å lage sin Optimus til en fantastisk lav pris på 20 000 dollar, men selv erfarne ingeniører fra Boston Dynamics møter slike uttalelser med et skeptisk smil. Men til tross for tvil om kostnadene, er de faktiske lønnsomhetstallene imponerende: Toyota rapporterer allerede om besparelser på 4,7 millioner dollar årlig per produksjonslinje, og Samsung har påvist en økning på 52 % i produksjonssyklusens hastighet og en reduksjon på 36 % i antall kasserte produkter. I gjennomsnitt har tilbakebetalingstiden for en humanoid robot blitt redusert til 18-24 måneder, mens den i 2019 var 36-48 måneder. Det er ingen overraskelse at markedet for humanoide roboter er i ferd med å få skikkelig vind i seilene blant investorer.

Hvor jobber humanoide roboter allerede?

Humanoide roboter beveger seg trygt utenfor laboratoriene og blir gradvis en del av realøkonomien. I produksjonssektoren bruker bilgiganter som BMW, Mercedes-Benz og Toyota allerede humanoide roboter aktivt i fabrikkene sine, der robotene tar seg av de vanskeligste og mest monotone oppgavene på transportbåndene. Også logistikken holder tritt med utviklingen: Agility Robotics' tobeinte Digit gjennomgår pilottester hos Amazon og GXO Logistics, der den sorterer pakker og transporterer containere. Den medisinske sektoren er heller ikke utelatt - Kina lanserer et storstilt program for å utplassere 200 humanoide roboter på sykehjem. Deres oppgave er ikke bare å hjelpe til med husarbeid og helseovervåking, men også å kommunisere sosialt. I spesielt farlige områder, som menneskeskapte katastrofeområder eller kjernefysiske anlegg, er den firbeinte roboten Spot fra Boston Dynamics allerede i aktiv bruk. Selv om Spot ennå ikke er en humanoid, er den en direkte forgjenger til humanoide roboter, som vil være det neste logiske steget under slike forhold.

• Fabrikker - BMW, Mercedes-Benz og Toyota bruker humanoider på transportbånd til tunge og monotone oppgaver.
• Lager - Digit Agility Robotics testes hos Amazon og GXO Logistics - den flytter containere og sorterer pakker.
• Helsevesen - Kina lanserer 200 humanoide roboter på sykehjem for å hjelpe til med husarbeid, kommunikasjon og helseovervåking.
• Farlige områder - Boston Dynamics Spot (ennå ikke en humanoid, men en nær slektning) sjekker allerede ruiner og kjernefysiske anlegg. Humanoider er neste skritt.

Problemer: batterier, etikk og "pinlige danser"

Til tross for all euforien rundt humanoide roboter står bransjen overfor en rekke alvorlige problemer. Det første av disse er batteriene: Selv de mest avanserte modellene i dag kan ikke holde mer enn 1-4 timer på én lading, noe som begrenser autonomien betydelig og krever konstant lading eller batteribytte. Den andre og ikke mindre viktige utfordringen er sosial integrering. Det er ikke sikkert at folk ennå er klare til å se en humanoid som en fullverdig kollega, snarere enn en konkurrent som tar jobben fra dem. Og det tredje og mest ømtålige området er etisk ansvar: Spørsmålet er hvem som skal holdes ansvarlig hvis roboten gjør en feil, for eksempel ødelegger en kaffemaskin på kontoret eller begår en alvorlig feil på et sykehus.

Hva blir det neste?

Til tross for hindringene er analytikerne optimistiske og tror at utviklingen av humanoide roboter vil skje i etapper. Den første fasen (2025-2030) vil omfatte strukturerte miljøer som fabrikker og lagerbygninger, der robotene vil arbeide etter klare regler og med klare oppgaver. I den andre fasen (2030-2035) vil robotene gradvis bevege seg til halvstrukturerte områder, som hoteller, kjøpesentre og sykehus, der det kreves mer fleksibel atferd. Først etter 2035 kan vi forvente å se en massiv integrering av roboter i hjemmene, der de til slutt vil bli menneskelige assistenter i hverdagen.

For de som vil vite mer

• Hva som hindrer selvkjørende biler
• Hvordan Casio endret kurs fra "overlevelsesklokker" til neonstil for TikTok-generasjonen
• Redaktørens spalte: Vi trenger allerede en Turing-test for mennesker
• Fra mislykket riskoker til PlayStation-triumf: historien om Akio Morita
• Hvordan konspirasjonsteorier førte til hacking av NASAs servere og ødela livet til en systemadministrator: historien om Gary McKinnon